Dethleffs Fiat 2450 2002
Det var i Sande i Vestfold at vi fant det vi tror er drømmebilen vår. En ukes tid etter at vi skrev kjøpekontrakt hentet vi Bobben hjem. Vi var MEGET spente på hjemreisen. Ingen av oss hadde noen gang vært inni en bobil før. Og så skulle den kjøres lang vei hjem....
Vi startet på turen med stor skepsis innabords, men utad forsikret vi hverandre at det kom til å gå bare bra dette. Gps ble slått på og jeg trykket på "hjem" Vi hadde jo vært der før og da fant gps-en fint hjem samme vei vi kom. Det var gjennom tunellen. Etter en god kilometer datt plutselig girkula av stanga. Jeg begynte å le.
Så for meg at bilen datt fra hverandre etter hvert som vi kjørte. FOR et kjøp! Heldigvis satt resten av bilen fast slik den skulle videre på turen.
Etter hvert som vi kjørte ble landskapet annerledes enn vi husket det. Så får jeg se en hoppbakke i det fjerne, og spør min kjære om det er Holmenkollen vi ser.
- Det kan det vel ikke være, sier han.
Jommen var det Holmenkollen. Det viste seg at GPS geleidet oss rett inn i Oslogryta! Jeg HATER å sitte på i Oslo. Min kjære HATER å kjøre i Oslo. I alle fall som uerfaren bobilist uten kule på girspaken! Etter det første sjokket hadde gitt seg så synes vi faktisk det gikk ganske greit. Vi satt såpass høyt i bilen at de personbilene som fòr forbi på begge sider ble bare noen småfjerter. Har aldri vært så lite redd i Oslo noen gang jeg. Kjæresten kjørte som en prins, og vi kom oss helskinnet helt hjem. Det vi ikke hadde tenkt på med GPSen ,var at vi hadde oppdatert den i den uka mellom de dagen vi var i Sande. Det var derfor den viste oss en annen vei hjem.
